Inn- og utførsel av kulturminner.

Etter kulturminneloven er det forbudt å ta et fredet kulturminne fra Norge med seg til utlandet på permanent basis, uavhengig av hvem som er eier. Utførselforbudet kan spores tilbake til den aller første kulturminneloven fra 1905, hvor et viktig poeng den gang var å hindre at
arkeologiske kulturminner forvant ut av landet. Grunnen til at dette var særlig viktig akkurat da, var fordi det ved unionsoppløsningen med Sverige var behov for å beholde og skape en identitet gjennom den historie kulturminnene representerte. Det er ikke bare fredete
kulturminner som inngår i utførselsforbudet, men også en rekke andre kulturgjenstander, blant annet samisk materiale fra før år 1970, malerier, tegninger og skulpturer osv. eldre enn 50 år, og biler eldre enn 1950. På samme måte som det er forbudt å ta et norsk kulturminne til utlandet, er det forbudt å ta med utenlandsk kulturminner til Norge. For at innførselen skal være forbudt forutsetter det at kulturminnet anses ulovlig utført fra den stat den ble tatt fra etter deres lover. En gammel gullmynt, en forhistorisk pilspiss eller en antikk krukke kan derfor være forbudt å
ta med seg hjem etter en tur i utlandet, selv om gjenstanden har blitt kjøpt på lovlig måte. Dersom et kulturminne ulovlig er innført til Norge fra et annet land Norge har avtale med, har Norge som stat forpliktet seg til å levere kulturminnet tilbake. Det kan gis særlige import- og eksporttillatelser.

Vil du lære mer om kulturminner?

Klikk her på teksten for å se gjennom våre kurs dersom du ønsker å lære mer om temaet.