Det sektorovergripende ansvaret for kulturminner.

Når en kommune fastsetter en reguleringsplan, eller når et miljødirektoratet vurderer et inngrep i naturen, kan de beslutninger de tar for sitt saksområde, også få betydning for kulturminner.

1.1 Kulturminneloven § 1 tredje ledd

Men etter kulturminneloven § 1 tredje ledd skal det legges vekt på kulturminnelovens formålsparagraf når det fattes vedtak etter andre lover. Dette kalles det sektorovergripende ansvar.

1.2 Ansvar

Et sektorovergripende ansvar innebærer at det særlige ansvar som normalt påhviler kulturminneforvaltningen, også skal gjelde for alle andre sektorer når de kommer i kontakt med kulturminner. Plikten omfatter alle type kulturminner og kulturmiljøer slik de er definert i kulturminneloven.

1. 3 Søknad

Utover i den generelle oppfordringen i kulturminneloven § 1 tredje ledd finner en et mer praktisk og konkret uttrykk for det sektorovergripende ansvaret i kulturminneloven § 25 annet ledd. For eksempel dersom kommunen mottar søknad om å rive eller i vesentlig grad endre et ikke-fredet byggverk fra tiden før 1850, plikter kommunen å sende melding til fylkeskommunen senest fire uker før spørsmålet skal avgjøres.

1.4 Bestemmelser

Hensikten med bestemmelsen om meldeplikt er å hindre et ukontrollert tap av byggverk fra før 1850. Året representerer et skille for byggevirksomhet i Norge. Industrialiseringens gjennombrudd rundt midten av 1800-tallet førte til store endringer i byggeskikken, med nye byggeteknikker og materialer. Bestemmelsen skal gi kulturminneforvaltningen en mulighet til å vurdere verneverdien av byggverk og på den bakgrunn rådgi kommunene slik at de selv først kan ta stilling til behovet for vern.